Dobbelthevn brenner dobbelt saa mye - Kapittel 3: Spoersmallet var bare hvor?

Chrisitna laa paa madrassen og saa opp i taket. Hun hadde festet blikket paa en edderkopp som jobbet med et nett i hjoerne.
Stakkar, han kommer til aa doe av sult. Eller av stankfrogiftelse.
Stanken inne paa rommet var saa stor at til og med fluer nektet aa gaa inn paa rommet hennes. Hun visste om lukta, men hun hadde blitt saa vant med den, at hun ikke lenger kjente den. Christina kunne ikke fortsette slik. Hun maatte forlate dette helvette. Spoersmaallet var bare hvor? Egentlig spilte det ikke noe rolle. Alt var bedre enn dette hullet. Og sinnet hennes. Hun hadde saa store oensker aa bare brenne hele huset, med foreldrene inni. De maatte begge brenne evigt i helvette.

Hun lukket opp doeren. Og gikk ned trappene. Det var et selskap, i dag og, saa hun burde egentlig vaere ute av huset for lenge siden. Oeynene moettes moren hennes. Begge fulle av hat. Christina flyttet blikket paa en kniv som laa paa et pyntebord, bare en meter unna henne. Hun gikk imot den og plukket den diskre opp. Hun foelte hun skulle gjoere en siste ting foer hun forlot huset. Hun saa paa gjestene. De maatte vaere millionaerer!
”De har ei datter. Det er meg, og de holder meg oppe i et femkvadrater rom, som stinker saa sterkt at jeg har mistet luktesansen min. Det er helt moerkt, og de behandler meg som en gammel hund med lopper. De er noen jaevler, som ikke fortjener mer enn aa brenne i helvette. Viss dere er buisniss* folk burde dere ikke selge eller kjoepe noe av disse menneskene. De torture andre mennesker, og tenker bare paa seg selv. Jeg skal selv soerge for at de faar det de fortjener.”
Faren hennes reiste seg opp for aa ta henne, men Christina trakk frem kniven.
”Ikke en gang roer deg! Jeg vil du skal lide mer enn dette!”
Hun kastet raske blikk over hele stua. Hun fikk straks oeye paa en lommebok. Hun gikk mot den, mens blikket festet paa alle sammen. Hun knabbet lommeboken. Saa sprang hun mot inngangsdoera. Ingen proevde aa stoppe henne, men hun stoppet ikke, eller saa seg tilbake. Hun loep helt til hun kom til Marie Catricks hus. Til hennes forbloeffelse var det den 184kg soestera som som kom aa aapna. Hun hadde graat, kunne Christina se.
Hva var det som var galt?

Christina fikk komme inn, og hun kunne se en kropp med et teppe over, paa gulvet. Christina fikk frysninger paa ryggen.

Marie? Taarene begynte aa felle nedover kinnene hennes. Den eneste hun hadde hatt tillit til, og faatt kjaerlighet av, var doed. Hun kunne nesten ikke tro det! Dette maatte vaere en droem! Christina datt ned paa kne forand Marie, og la hode i hendene. Rick kom og satt seg ved siden av henne. Christina satte seg opp og stroek over pelsen hans. Du og meg da?spurte hun Rick.
Rick mjauet. Christina proevde aa smile, men det var for vanskelig.

Politiet fra butikken for mange aar siden kom inn.

Han gjenkjente ikke henne igjen.

”Hva er tilfelle her da?” spurte han. Selv om han selvsagt visste at det handlett om et doedsfall.

”Kreften angrep hjertet.” forklarte Sofie. Hun puste nasen sin inn i et lommetoerkle.

Hadde hun kreft? Det hadde hun aldri fortalt meg.

”Arving?” spurte politimannen.

Sofie skyntet seg bort til en komode og hentet en konvolutt. Hun rev den opp.
Det staar at Rick skal gis bort til en Christina Flesland. Samme som med halv formuen, som er paa nitusennihundreogsyttitre femti. For aa vaere presis. Resten av formuen skulle gaa til Sofie og kattene.

Christina fikk pengene i kontanter, slik at hun kunne bare forlate huset med det samme. Hun la alle pengene i lommeboken. Tjuefiretusen kroner.

Hun saa seg i et bilvindu.
Christina kom til den beslutningen at hun trengte nye klaer. Hun gikk inn i et storsenter. Og gikk inn H&M. Hun kom ut med nye friske klaer. Christina gikk inn paa et toalett paa en bar og skiftet. Hun kastet de gamle klaerene sine i et boss ute ved opningen.

Hun vandret i gatene i sentrum. Ante ikke hvor hun skulle, hva hun skulle, og hvorfor.
Christina maatte i hvert fall finne et sted aa sove for natten. Hun ville ikke paa noe hotell. Heller ikke noe motell for den sags skyld. Hun satte seg pa en benk ved siden av en diger bygning, med hekkegjerdet.