Dobbelthevn brenner dobbelt saa mye - Kapittel 5: Hun er fortapt

Christina og Rocky bestemmer seg for aa ta foelge, siden de begge to har litt av samme problem. De vandrer igjennom sentrum uten aa si et eneste ord til hverandre.
”Trenger du nye klaer?” spoer Christina plutselig.
Rocky stirrer overasket paa henne. Saa ser han ned paa klaerene sine, og nikker.
De gaar inn i H&M, siden det er den butikken Christina kjenner best til, og leter etter noen skjorter og to bokser til Rocky. Han sa at han gjerne kunne trenge nytt undertoey, noe som han fikk tohundre kroner for. Christina kom og ut med noen nye t-skjorter. Blant annet en svart en, der det stod :Privat Area, over brystene.

Hun skiftet til en helt roed en paa den samme baren som hun hadde gjort det forje* gang. Hun forklarte til Rocky hvor enkelt det var.
Haaret til Rocky var flatt og fettet. Han forklarte at han egentlig hadde veldig mye volum i det, men det hadde hvert saa lenge siden med en dusj. Christina tenkte. Hvor kunne de finne en dusj henne. Ideen slo henne som en lyspaere blir tent: Offentlige badebasseng!
De befant seg tilfeldigvis ved siden av en Saape butikk, og gikk inn for aa handle to minishampoflasker, og to saapestykker.

De passerte det offentlige universitet sykehuset, da de skulle til badebassengene.
Christina var oppmerksom paa at Rocky ikke lot oeynene slippe fra bygningen. Han var helt lukket i sin egen verden.
Rocky kunne hoere musikk. Musikk som ingen andre kunne hoere, i saa fall ikke veldig mange, og lyttet konsentrert. Samtidig saa han paa det vinduet som han trodde kunne vaere Madelines rom. Han kunne hoere jevne aandeslag, men han var ikke helt sikker paa om at det ikke var sitt eget. Han snudde seg, og saa framover, paa Christinas rygg. Hun hadde festet blikket paa badebassengene, hun kunne se gjennom noen sprinkler.

Det var en varm dag, tenkte Rocky.

De kom ut fra bassengene med nyvasket hud, og haar. Begge kjente seg friskere og nyere. Ikke minst i bedre humoer, etter aa ha forfrisket kroppen.

Christina ante ikke hvor de naa skulle, men det virket som om Rocky gjorde det, saa hun fulgte etter ham.
Rocky svingte innom sykehuset. Han satte opp farten, og Christina var noedt til aa loepe etter han. Han hadde rett med aa si at haaret hadde volum, og naar det ikke var klippet, lignet han litt paa Mowgli i jungelboekene.
Han kom til resepsjonen, og spurte etter ei Madeline Transam.
Nei, han var ikke i familie. Ja, han kjente henne personlig. Ja, han var kjaeresten hennes. Christina var usikker hvordan hun skulle klare aa komme igjennom. Problemet var mindre vanskelig enn det hun trodde. Hun slapp inn lett, fordi resepsjonsdama rett og slett i la merke til henne av enkelte grunner til an hun satt boeyd over noen papirer.
Christina listet seg etter Rocky som marsjerte gjennom koridorene.
Rocky stoppet ved doer 113C. Og banket forsiktig paa. Christina kunne ikke hoere noe ”Kom inn,” men Rocky gikk stille inn doera likevel.
Hun saa paa to senger som var i et ganske smalt rom.

Rocky kjente Madeline igjen med det samme. Hun laa naermest vinduet, og hadde oeynene lukket. Vel, i hvert fall det som gikk ann aa se. Nesten hele hode var bundet med bandasje.Uansett hvor mange ganger de hadde tvinnet denne bandasjen, saa Rocky, var det ikke nok til aa stoppe bloedningen helt.

Rocky fikk daarlig samvittighet, da han tenkte paa hva Madeline var noedt til aa igjennomgaa. Han trakk fram en besoekstol og satt seg i mellom begge sengene. Han tok haanden hennes, og holdt den hardt fast. Han begynte aa graate. Christina saa hele kroppen til Rocky begynte aa riste. Hun hadde aldri sett noen gutt graate. Vel, kanskje ikke saa rart siden hun ikke gikk saa veldig mye ut. Men det var ikke saan hun saa gutter.

I en hel halv time, stod Christina bare der, og saa pa Rocky. Han begynte etter hvert aa rette seg opp. Han begynte aa mumle noe, Christina ikke kunne hoere. Taarene rant enda, og Christina kunne kjenne at det falt noen hos henne og. Han reiste seg opp. Han gikk paa hoeyre side av sengen, naermest vinduet, og la seg oppi sengen hennes. Rocky kysset bandasjen, der munnen hennes skulle ha vaert, flere ganger.

Christina gikk sakte mot den stolen Rocky hadde sittet paa. Han reagerte ikke.
Saa sluttet han aa kysse henne.

”Jeg ble foedt i en rik familie. Som etter da jeg fylte to fikk en ny baby. Noe som betyr at eg har ei soester eller bror der ute.”
”Vet du ikke om det er gutt eller jente?” spurte Christina foskrekket.
”Jeg fikk aldri vite det, og de gjemte henne for meg. Saa vi saa aldri hverandre.”
”Jaevla foreldre!” ropte Christina, men skyntet seg aa dempe seg.
”Da jeg var fem sente de meg bort. Jeg vet ikke om de skiltes eller hva som skjedde. Men ingen ville ha meg. Det er i hvert fall sikkert. Saa jeg ble sendt paa barnehjem, mer eller mindre. Der ble jeg helt til jeg var 16. I loepet av de 16 aarene ble jeg kjent med den mest perfekte jenta i verden. Hun var snill, omtenksom, foelsom, vakker og alt som er fint her i verden. Og oeynene, blaatt som havet. Slik som dine.”
Christina roedmet. Rocky fortsatte.
”Saa da jeg nettopp hadde fylt 16. Ble hun sendt bort. Jeg var helt av hektene. Og graat i flere maaneder. Ble mye mobba for det. Saa en dag, oppdaget jeg at jeg kunne snakke med dyr. I hvert fall fugler. En av de sa at de hadde en onkel som bodde under samme tak som henne.”

Christina var litt usikker paa om han ikke tullet med henne.

”Han som hadde onkelen, fortalte meg at hun ble sterkt mishandla av stefaren sin. Han fantes ikke da de adopterte henne. Stefaren mishandlet ogsaa hennes nye mor. Begge ble sendt til sykehuset. Eller de ble sendt til dette rommet.”
Christinas oeyne var helt roede.
”Men hun har ingen sjanse til aa leve igjen?” spurte hun. Christina hadde en svaer, tung klump i halsen som gjorde det vanskelig aa snakke.

”Nei, hun er fortapt.”