Kapittel 6 Saa kom hun paa det

Paa skolen faar Annike en oppgave om aa skrive hvordan hun tror fremtiden hennes blir.
Annike pleide ikke aa gjoere leksene sine. Eller hun ”fikk dem aldri”, men denne oppgaven syntes hun virket intresant. Hun kunne jo skrive det som faktisk ville bli hennes sjebne. Hun lo hoeyt for seg selv, og gikk hjem.
Annike hadde for lengst glemt den siste regelen. Hun hadde sett at det hadde kommet ”Warning!” skilt i boka, men de brydde hun seg ikke om.
Hun hadde hele bokserien i hylla, og tok boken 2029 ut.
Hun bladde opp paa siste siden.
Den var tom, hun bladde baklengs. Alle sidene var tomme.
Hun tok bok 2028 ut, den var òg tom.
Hun raste alle boekene ut paa golve bladde i hver eneste en. Alle boekene var tomme.
Annike kjente seg lurt. Hun satte 2009 oppaa fanget sitt. Og bladde bare en dag fram i tid. Den var ikke tom. Men det stod kun en setning.
Saa kom hun paa det.