Dobbelthevn brenner dobbelt saa mye -Kapittel 2: Da hun reiste fra meg

Rocky var en musikalsk 17 aaring som var innlagt paa et mentaltsykehus. Han kunne ikke fodra det. Han visste hvorfor han var der. Det var ikke fordi han var mentalt gal i hode, men fordi han mente at han kunne snakke med dyr.
Han tror han kan hestehviske *knis* han er jo helt gal, skjoenner godt hvorfor han ble innlagt. Han kunne huske det saa godt. Det var ei av hans forgje roommates hadde sagt foer han forlot barnehjemmet. Han hadde ikke hvert foreldreloes hele livet sitt. Da hans foreldre skilte seg, da han var fem aar gammel, ville hverken moren eller faren beholde han saa de bestemte seg for aa la han ligge.

Rocky hadde blitt tatt haand om av ei femti aar gammel dame, som var ei av lederene paa barnehjemmet. Det var ikke saa ille der, som mange folk tror om barnehjem. Det var ikke som Molly Moon for eksempel. For dette barnehjemmet hadde nok av penger, og delte det likt paa laerere, kokker, prester og barna.
Men Rocky hadde bare en venn. Madeline.
De kunne nesten virke som kjaereste – kysse, kose, vaere klengete var lov – men de gjorde aldri mer enn aa klemme. Fordi de visste at en eller annen dag ville de skilles.
Desverre hadde den dagen kommet litt for fort.
Da hun hadde reist fra Rocky, kunne han ikke gjoere mer enn aa graate. Han ga faen, i hva de andre store guttene sa om han. Pingle, den lille babyen klarer ikke aa slutte aa graate etter at puppene hans forsvant. Rocky hadde aldri klaadd paa Madeline, saa han forstod ikke helt hvorfor de sa det. Han var en gutt som respekter alle, hadde foelelser og var hjelpsom.
Dramaet hadde begynt da han hadde hvert ute i hagen og begynte aa snakke med spurvene. Den gangen var han ikke bevisst paa evnen hans. Han snakket med de, fordi han foelte at dyr er det eneste som kunne forstaa han – og lytte –uten aa avbryte eller aa komme me raad. Det var i hvert fall det han trodde.
Hvis du vil? Saa kan vi sjekke til med henne? Jeg har en onkel som bor under samme tak! Var det en liten spurv som kvitret. Rocky foek nesten bakover.
Kan dere forstaa meg?
Saa klart kunne de, fortalte de han. De kunne ikke forstaa alle mennesker, men han var ikke den foerste gutten de hadde snakket med.

Hver dag kom de med opplysninger om Madelines familie. Desverre, var det ikke gode nyheter.
Det hadde dukket opp en stefar, som hadde voldtatt henne, og mishandlet henne – og moren hennes – saa sterkt at de begge ble innlagt paa sykehuset.
Det var en nabo som hadde oppdaget rabaldere og ringt politiet. Stefaren hadde roemt, men politiet var ute etter han.
Rocky ble saa rasendes da han hoerte dette, at han ville roemme fra barnehjemmet.
Han tilbragte mange timer ute aa planlegge med fuglene, og en nabokatt som hadde kommet. Laererene hadde oppdaget dette og ringt mentaltsykehuset for aa sjekke tilstanden hans.
Uten sjekk hadde Rocky blitt innlagt paa mentalthuset. For uansett om han var frisk eller ikke, ville Skrullehuset, som han kalte det, tjene mer paa aa ha han der.
Rocky hadde bare vaert innlagt i 11 maaneder, og han hadde aldri glemt episoden.

-Hva faen er det du vil meg! ropte jeg til to sterke menn i groent som kom faretruende mot meg.
- Vi vil det beste for deg, sa han sterkeste av dem.
De tar tak i armene og jeg sparker dem fortvilt, men til ingen nytte.
- JEG VIL IKKE TIL SKRULLE HUSET! Roper jeg med all min kraft. Alle barneoeynene ser paa meg, naar jeg blir foert til en varebil, i all min motkraft.

Rocky rister paa hode, for aa riste vekk tanken.
I dag skulle han ikke vaere her mer. Han skulle roemme, fra disse skrullingene, problemet var bare hvordan?