Kapittel 8. Da historien sluttet

6. september 09
Alex hadde tatt igjen Elisabeth.
Se satt på en stein sammen, og frøs rumpa til is.
Elisabeth var helt rød i kinnene, og hadde rød øyne. De satt sånn veldig lenge, og stille. Alex så på Elisabeth.
Hun var pen, det var synd hun hadde opplevd alt denne faenskapen.
- Hva tror du skjer nå? spurte han henne.
- Hva mener du?
Alex forklarte om flasken. Elisabeth reaksjon var ikke som han hadde trodd. Hun ble veldig hysterisk.
- Tror du mamma kommer til å drikke fra den? Alex trakk på skuldrene. Han hadde ikke regnet med det, men vurderte det.
- Helvete.
- Hva? spurte Elisabeth engstelig. Det var store muligheter til at moren ville hoppe sitt siste hopp hun også.
Han kunne være ansvarlig! Han kunne bli tiltalt! Han kjente svetten renne nedover ryggen.
I huset der Elisabeth bodde lå det to lik i sengen. Drept av forgiftelse. Flaska som hadde tatt livet av dem lå knust på gulvet, mye av vesken lå der også. Motivet var ganske koselig. Kvinnen lå i armkroken til en mann i femtiårene. Hode hadde dettet på siden, og lå bakover. Hode til mannen lå oppå hennes. Han klarte tydeligvis å holde glasset ennå.
- Skal vi til huset ditt? spurte Alex.
Elisabeth ristet på hode.
- Jeg vil ikke inn dit igjen.
- Men søsteren din da?
Hun overnattet hos en venninne, men dette burde jo likevel politianmeldes.
Elisabeth så trist på Alex.
- Jeg vil vekk herfra. Alex la armene rundt henne.
- Da reiser vi.